Laeknir

I dag er eg laeknir.

Eg er i alvorunni ordin laeknir. Hugsunin er ad taka ser bolfestu i huga minum.

Skritin tilfinning. Tegar eg skrifa tetta eru bekkjarfelagar minir nybunir ad taka vid vidurkenningunni og tau foru med hippocratesareidinn i gaer. Eg mun vid adeins minna hadtidlega athofn taka vid vidurkenningu og fara med eidinn a skrifstofu laeknadeildar i november. He he.

Tad er leidinlegt ad missa af tessu, tetta er i fyrsta skiptid sem heimtra laedist ad mer. En i stadinn fae eg Andesfjollin, Inkana, spaensku, bakpokaferdalagsandrumsloftid, solina og salsad. Eg hugga mig vid tad.

I dag er 25 stiga hiti (verdur 5 stig tegar solin fer), eg er ad fara til nyju fjolskuldunnar minnar. Tau eiga ad vera aedi. Eg aetla ad eyda pening i sjalfa mig i dag, kaupa randyrt raudvin, farda og einhvad saett i harid. Sidan aetla eg ad vera rosa fin ( t.e. eins fin og bakpokaferdalagsfot bjoda upp a)
Sidan mun eg borda mat med fjolskyldunni, drekka fint vin, og svo verdur utskriftarveisla.
I hana munu maeta vinir tessarar viku, Baz (Astralia), Peter og Jeff(Irland) , Sheila og Flatimir (Irland og Holland) og svo liklega Robin (usa) og Shauna ( kanada) ef Efrain (Peru, kaerasti Emmu) er kominn til baka ta kemur hann kanski lika. Tad verdur dansad fram a nott a ymsum stodum Inkaborgarinnar.

Laeknir, fra og med i dag.

Gudny

PS til hamingju med Kvenno Sandra